mandag 3. april 2017

FRA PLATEHYLLA: OLE PAUS - BIGGLES’ TESTAMENTE


1992.  Stageway Records AS ‎– SWRLP 01092


Som platesamler har man alltid en ønskeliste liggende med oversikt over de artister og titler man er på jakt etter.  Det merkelige er at denne listen krymper ikke.  Kanskje ikke så merkelig likevel.  Etter hvert som platehylla fylles, så oppdager man nye artister.  

Men enkelte titler må man vente en stund på.  Det skyldes som oftest at albumet ble utgitt i lavt opplag.  Da blir prisene høye.  Ja, av og til uanstendig høye.  Eller hva sier du til kr 16.000,- for en LP-plate?  I drøyeste laget, sier du.  Ja, jeg er til dels enig.  Men likevel så har jeg sett Jan Garbareks album «Til Vigdis» gå for 16 lapper.  Nå er denne skiva en av de mest ettertraktede av norske utgivelser.  Det finnes vel et titalls norske plater som oppnår høye priser på bruktmarkedet.  I så måte er jeg heldig som har samlet plater siden jeg var tenåring, slik at jeg kjøpte mange av disse platene den gang de ble utgitt.

Ei skive har vært på ønskelista mi siden jeg for alvor begynte å samle vinyl igjen for ca 15 år siden. Albumet "Biggles’ Testamente"  har vært umulig å få tak i.   Vil tro at årsaken er at vi på den tiden dette albumet ble utgitt kjøpte mest cd’er.  Vinylsalget var vel nærmest dødt i 1992.  Undertegnede kjøpte ikke mange vinylplater dette året.

Ettersom jeg bor langt unna fysiske platebutikker, så er jeg nødt til å foreta mine innkjøp på nettet.  I løpet av de årene jeg har samlet plater, så har jeg fått mange gode og hyggelige kontakter i inn- og utland.  Og her en dag i forrige uke kunne en av mine gode vinylvenner fra Oslo fortelle at han kunne skaffe Paus-plata via noen som kjente noen som kjente noen.  Prisen var helt grei, så jeg slo til.

Albumet inneholder den svært kjente «Ikke gjør som mora di sier».  Etter å nå ha hørt gjennom albumet flere ganger, så vil jeg våge å påstå at dette må være en av de fineste Paus-platene som er utgitt. Ole er jo ikke kjent som en stor sanger.  Men på dette albumet får vi et bevis på hvor varm og fin hans stemme er til de rette sangene.

Om jeg husker riktig så var Ole Paus midt inne i en utfordrende periode i livet sitt på tiden før albumet ble utgitt.  Sladrepressen ga oss mange artikler om skilsmisse og konkurs. 
Det sies at en kreativ person kan være svært produktiv i tunge perioder.  Kanskje derfor jeg liker denne skiva så godt.

Oles helt Biggles ga seg helles ikke så lett.  Jeg leste «Biggles på vingene» da jeg var 10 – 12 år gammel.  Min far hadde en bok hvor permene var så utslitte at de hadde gått i oppløsning.  Biggles var en helt, og det er jaggu du også Ole Paus.

Paus har plukket fra øverste hylle når har har valgt musikere til denne innspillingen.  Se bare her:
Ole Paus - sang, gitar, låtskriver, produsent
Svein Dag Hauge - gitarer   
Sven Ohrvik - keyboard/trekkspill
Arild Andersen - bass   
Roar Engelberg - panfløyte   
Erlend Gjerde - trompet   
Sigurd Køhn - altsaksofon   
Arne Frang - tenorsaksofon   
Torbjørn Sunde - trombone   
Jens Petter Antonsen - flygelhorn   
Gry Aubert Bang - 1. kornett   
Anita Fogge - 2. kornett
Kjell Martinsen - horn
Helge Sunde - trombone   
Kjell Tobiassen - tuba   
Hilde Heltberg - kor   
Jonas Fjeld - kor   
Totto Hansen - trommer/perkusjon   
Torfinn Kleives Bakteriekultur - kor på Lumumba og Biggles Encore
        Kjell Viig
        Håvard Stensvold
        Torunn Sørensen
        Tone Larsen
        Linn Andrea Fuglseth
        Live Maria Roggen
        Frank Havrøy
        Torfinn Kleive


Du kan høre albumet på  Tidal  og  Spotify





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar