 |
2017. Månestein – KBLP01
|
Fra bigdipper.no:
Det er 5 år siden sist vi
hørte fra Kari Bremnes i form av studioalbum og det er mye nytt under solen!
Det vi har er et sterkt album fra en unik fortellerstemme der Bremnes
gåsehud-vokal maler mot et bakteppe av en mer kjølig og synthbasert produksjon
enn vi har vært vant med fra den kanten. Og det funker! Selvsagt har også
Bremnes, med sine faste medmusikanter sørget for at selve innspillingen er top
notch, med gedigen romfølelse og masse luft i lydbildet.
Min kommentar:
Kari Bremnes, - Nord Norges
eneste diva. Hun blir ofte fremstilt som
melankolsk, mørk og mystisk. Men Kari Bremnes er så mye, mye mer. Og det beviser hun til fulle på dette
albumet.
Først og fremst så er Kari en
dyktig musiker, låtskriver og sanger. Men artisten er også en god verbal historieforteller,
noe hun beviste da hun gjestet «Oktoberfestivalen» i Brønnøysund for noen uker
siden. Her fylte hun på med små
historier og kommentarer mellom låtene. Det
er beklagelig at det ikke var flere publikummere tilstede da Kari Bremnes sto
på scenen i byen vår. Men vi som var der fikk en
flott konsert med nye og gamle låter. Jeg er hjertens enig med journalisten i
Brønnøysunds Avis som ga Bremnes en femmer.
Ja, en sterk femmer, vil jeg si.
Jeg fikk med meg at den
samme jounalisten nevnte hennes passgang-dans som det eneste som ikke var
perfekt. Jeg for min del synes Karis opptreden er nøyaktig slik den skal være.
Kari har en autorietet og en fremtoning på scenen som gjør at jeg
lytter. Og det er ikke alltid jeg gjør
når artister danser mer enn de synger.
Men nok om denne
konserten. I går kom det siste albumet
hennes med posten. Jada, jeg innrømmer
at jeg har dem alle, både de norske og de tyske utgivelsene. Kari er jo mektig populær i Tyskland. En tysk vinylvenn fortalte meg at det var
selve "sounden av Kari Bremnes" han likte så godt. Til tross for at han ikke forsto et ord av de
norske utgivelsene så hadde han kjøpt dem alle sammen.
Og det er helt sant, - det
er et helt spesielt lydbilde på Karis plater.
Denne nye plata er et
dobbeltalbum. Den låter selvfølgelig litt annerledes enn den Kari jeg hørte på
scenen for et par uker siden. Her på
denne plata er det mere elektronikk og klang, men det viktigste for meg er
Karis stemme, og tekstene i hennes sanger. På dette albumet har hun skrevet det meste av både musikk og tekster selv, men har også fått hjelp av bl.a. lillebror Lars
Her er min helt personlige opplevelse tolkning av låtene etter å ha lyttet gjennom albumet noen ganger:
A1 Det Kunne Skjedd
Albumet åpner med låten «Det
kunne skjedd», og dermed aner vi at vi får et album med tekster om aktuelle
tema.
A2 Glem Ikkje
Neste spor «Glem Ikkje» er min favorittlåt fra dette albumet. Kanskje først og fremst fordi den skiller seg
ut i tempo. Men jeg synes det er helt ok
å bli minnet på at vi bør samle på positive hendelser, og ikke la de tunge
dagene veie tyngst. Takk Kari, det skal
jeg huske på.
A3 Det E Min Sønn
Det neste sporet «Du er min
sønn» er i utgangspunktet en hjerteskjærende sang om en mors tanker i det hun
slipper sin sønn ut i verden for å bevare freden, som det heter. Jeg vil tro at mange mødre vil kejnne seg igjen o de har vært i en situasjon hvor sønnen har blitt sendt ut i verden som soldat. Men det er også en sang om grenseløs tillit,
som det brått settes et berettiget spørsmålstegn ved.
B1 Kanskje
I mange situasjoner kan det
stilles mange forskjellige spørsmål, og svarene er ofte like mange som de
spørsmål som stilles.
B2 Rim Sin Stemme
Karis venninne er den palistinske artisten Rim Banna. Disse
to artistene har vært tilknyttet samme plateselskap i en årrekke. Rim ble mye omtalt i media da hun for noen år
siden protesterte mot Israels deltakelse i Melodi Grand Prix. Men mest av alt er Rim Banna kjent for å ha
tatt vare på palestinske sanger, og da helst barnesanger, som sto i fare for å
bli glemt. Kari gir her sin hyllest til
en god venninne og en viktig artist.
B3 Det Må Være Orden
Sånn umiddelbart er dette en
litt morsom tekst, men jeg mistenker at det ligger et alvor bak den noe
trivielle teksten fremført som en nordnorsk rap. Litt uvant, men det funker.
C1 Det Einaste Vi Ville
Her kan nok hver eneste nordlending
kjenne seg igjen. Jeg er født samme år
som Kari, så det kan være et fenomen som gjelder vår generasjon. Jeg for min del brukte mye av barndommen og
ungdomstida til å lengte bort fra bygda, - til noe større.
Men etter at jeg som 22-åring flyttet til Oslo, brukte jeg tida til å
lengte tilbake nordover igjen. Nå har
jeg flyttet hjem igjen og er fornøyd med det.
Mest av alt er nok dette en
sang om lengsel. Som yngre har man ofte
en lengsel mot det ukjente, også kalt eventyrlyst. Men som noe eldre lengter man kanskje mer og
mer mot det kjente, mot lukter og lyder, og personer. Ja, kort og godt en lengsel mot trygghet.
C2 Tog Vi Ikkje Tok
En fantastisk tekst som man
nesten kan tolke som man vil. Jeg liker
tanken med å møtes på en togstasjon hvor togene enda går, bare for å ha
muligheten til å reise, - eller bare sitte der og se på de som reiser når togene drar videre, - uten
meg. Jeg tenker at dette er en sang om å
våge.
C3 Det Som Ennu Ikkje Har Et Navn
En sang om håp, - enkelt og
greit. Men denne tolkningen er fullt og helt mitt ansvar.
D1 En Sang Fra Andre Sia
Denne sangen inneholder så
mye, men mest av alt velger jeg å tro at det er nok en sang om håp. Og det behøver vi i en verden som er langt
farligere enn for bare noen få år siden.
D2 Spor
Et gjenhør med denne låta
som ble utgitt på albumet «Spor» i 1991.
Men nå i 2017 er tempoet skrudd opp.
Noe som kler låta.
Dere har vel for lengst
forstått at jeg liker dette albumet svært godt.
Og en ting til, allsidige Kari Bremnes er også
filmskuespiller. Jeg så henne spille
journalist i filmen «Kings Bay» for litt siden. Behøver jeg å si at hun kom seg
godt fra den oppgaven også?
Jeg vet ikke hvem som har
sagt dette tidligere, men jeg siterer gjerne:
«Du Kari, du Kari, du Helvetes Kari».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar