FRA PLATEHYLLA: MERCURY MOTORS – THIS IS

1988.  Mistlur ‎– MLR 62

Prosjekt  «vinyl til frokost»

Mercury Motors, - - det er virkelig et band etter mitt hjerte.  Det er bare så trist at de ikke har gitt ut flere plater.  

Bandet består av 3 fantastisk flinke musikere, Jørn Christensen. Per Vestaby og Øyvind Hansen.  I 1986 spilte alle disse tre i rockebandet Can Can.  Da dette bandet ble oppløst allerede året etter var Mercury egentlig godt i gang.  Det hersker derfor litt forvirring ang. når Mercury Mortors ble dannet.  Det varierer mellom 1986 og ’87.  Håper bandet vet å feire jubileer to år på rad hver gang de passerer et merkeår.

Som jeg startet innlegget med; - Dette er tre fantastisk flinke musikere.  Se bare på CV’en til hver enkelt:

Jørn Chrstensen -  vokal, gitar, keyboard, har bl.a. spilt i, og/eller spiller fortsatt i:      Can Can,      CC Cowboys,      Cirkus Modern,      De Press,      Langsomt Mot Nord,      Mercury Motors,      Norske Gutter,      Thinkerbell,      Young Neils,      Leieboerne

Per Vestaby - bass, munnspill, vocal, har bl.a. spilt i, og/eller spiller fortsatt i: Veslefrikk, Ca Can, Folque,  Mercury Motors,  Bazar, Sterk Naken og Biltyvene, CC Cowboys, Thinkerbell,

Øyvind Hansen – slagverk, har bl.a. spilt i, og/eller spiller fortsatt i:  Can Can, Mercury Motors, De Press, Cosmic Twang, 

Det sier seg selv at dette blir fin musikk for oss som liker rock.

Dette er bandets første album.  Albumet fikk litt blandet mottakelse.  Publikum, eller kanskje det bare var anmelderne , som ikke like at låtene var raske og oppfordret til dans. Mulig at denne musikken ble sett på som litt gammeldags i 1988, da plata ble utgitt.  

Men albumet ble nominert til Spellemannsprisen.  Nå skal det sies at konkurransen var beinhard dette året.  De to andre nominerte var Dum Dum Boys og Raga Rockers.  Så i det selskapet ble Mercury Motors kanskje litt for tradisjonelle.   Hva vet vel jeg?  Jeg kjøpte albumet. Men da som CD.  Heldigvis fant jeg ei vinylplate sånn ca 20 år etterpå.

Men det er tydelig at noen likte skiva.  Den lå faktisk fem uker på VG-lista i ’88, med en 10. plass som beste plassering.

Hyggelig gjenhør.