DAGENS BOK: CHRIS TVEDT - ROTTEJEGEREN

Fra cdon.no:

En psykotisk ung pike tenner på et hus. Politiet tror hun også har tatt livet av sin egen bestefar. Sporene peker bakover, mot krigens dager. Jakten på svar fører advokat Mikael Brenne langt inne i den snøkledde, norske fjellheimen. Dette er den fjerde boka om Mikael Brenne.

Min kommentar:

I forrige bok oppholdt min gode venn, advokaten Mikael Brenne seg mesteparten av tiden i rettsalen. Men i denne boka beveger han seg ut i terrenget.  Han opptrer mer som en privat etterforsker enn en advokat.  En oppgave har tar på aller største alvor. Underveis blir det nok mer utfordrende og spennende enn Hr Brenne setter pris på.  Men for meg som leser er dette meget underholdende.

Men jeg blir skikkelig irrritert på Mikael Brenne underveis i boka, eller egentlig mest skuffet.  Han har jo ikke bare sine klienter å forholde seg til.  Som partner i et advokatfirma er han også leder og sjef.  Men måten han behandler en av sine aller beste medarbeidere på gjør at jeg får lyst til å filleriste gubben.  Her fremstår han som en bitteliten mann, - - eller sagt på en annen måte som en stor idiot.

Jeg er heller ikke overbegeistret for den romansen han dumper borti i denne boka.  Men her skal jeg senke min moralske pekefinger.  Bokas kjærlighetshistorie spriter opp handlingen og tilfører historien enda mere spenning.

Vi må forholde oss til to parallelle historier. En fra nåtid og i den andre bærer det tilbake til krigen.  Nok en gang lar jeg meg forundre over at krigen er hovedtema i en krim fra nåtid. Samtidig er det et tema som er utømmelig, og krigens bakteppe gir en passe dyster og spennene stemning til de fleste historier.

Så også denne.

Bok nummer fire er nå unnagjort.  Jeg er ikke mindre interessert i Mikael Brennes verden, og vil derfor vite mer.  Da er det godt å vite at bok nummer fem ligger og venter på meg.

 Her finner du boka som  innbundet ,  pocket  og til  nedlasting.

FRA PLATEHYLLA: OLE PAUS – EKTE PAUS.

1975.  Polydor. 2382 058

Fra wikipedia:

Ole Christian Paus (født 9. februar 1947 i Oslo) er en norsk visesanger, musiker, forfatter og skuespiller. Han var en av de sentrale skikkelsene under Visebølgen i Norge. Ole Paus er en allsidig kunstner; på 1970- og 1980-tallet ble han lagt merke til med sine ofte satiriske og samfunnsrefsende tekster

Ole Paus debuterte som visekunstner i 1970 og som forfatter året etter, etter å ha blitt oppdaget av henholdsvis Alf Cranner og Alf Prøysen. I 2013 utgav han sin siste plate, Avslutningen. Han har blitt omtalt som Norges «nasjonaltrubadur» og sangen «Mitt lille land» som «den nye nasjonalhymnen».

Min kommentar:

Ole Paus – Ja, hva skal jeg si om denne mannen.  Han som er så utrolig musikalsk, men likevel er totalt blottet for det vi oppfatter som sangstemme.  Men likevel låter det så vanvittig vakkert når han synger. 

Jeg husker godt første gang jeg hørte, - eller i hvert fall la merke til Ole Paus.  Det var låta «Leieboeren».  Jeg husker at vi reagerte på at vi syntes han sang falskt.  Når vi så hører på dette i dag, så er han nesten ikke hes i det hele tatt.  I hvert fall ikke i forhold til i dag.

Dette samlealbumet var basert på artistens tre første album « Der ute der inne», «Garman» og «Blues for Pyttsan Jespersens pårørende». I ettertid kan man kanskje si at det virket litt rart å komme med en samleplate etter kun tre album.  Men i 1975 var i hvert fall undertegnede glad for denne samleplaten, som jeg selvfølgelig kjøpte.  Mulig jeg tar feil, men jeg mener å huske at samleplatene kom hyppigere i de gode gamle dager.

Heldigvis var ikke samlealbum ensbetydende med at artistene la opp.  Ole Paus har hittil gledet oss i ca 45 år,  og jeg håper virkelig at han har mer på lager, selv om han annonserte at plateinnspillngene var slutt med albumet «Avslutningen».

Vel vel, vi får se.  Heldigvis har jeg mange Pausskiver jeg kan høre om og om igjen.  Men jeg mangler en i samlingen min.  Så om du har skiva «Biggles Testamente» , så kunne jeg tenke meg å kjøpe den.  Skriv gjerne i kommentarfeltet eller skriv en mail til to-rini@hotmail.com

DAGENS BOK: CHRIS TVEDT – SKJELLIG GRUNN TIL MISTANKE

Fra cdon.no:

Forsvarsadvokaten Mikael Brenne mottar en telefonbeskjed fra en død mann. Mannen blir funnet skutt, politiet tror det er selvmord. Men så opplever advokatkontoret flere ubehageligheter og blodige dødsfall. Dette er den tredje romanen om advokaten Mikael Brenne.

Min kommentar:

Så bar det til Bergen igjen.  Ikke med fly og Hurtigrute denne gangen, men via Tvedts tredje bok om Mikael Brenne.  Ja, fordi jeg er i Bergen i de timene det tar å lese denne boka.  Det er rett og slett ikke mulig å legge denne boka bort før siste kapittel er lest.

Jeg elsker Bergen, og nå elsker jeg faktisk en bergenser også.  Forsvarsadvokat Mikael Brenne akkurat en sånn kar som jeg liker. Han har en genuin rettferdighetssans og gjør en stor innsats for å hjelpe de svake i samfunnet.

Han jobber og står på for sine klienter og venner 24 – 7.  Men heldigvis, må jeg nesten si, så er heller ikke denne mannen en maskin.  Kroppen sier fra, og gode Mikael må ta hensyn til dette.  Han tør å vise sin svakhet.  Og han utnytter sine svake perioder maksimal.  Det er akkurat i disse litt stille stunder at hans tanker spinner og løsningen på mange gåter faller på plass.

Jeg hadde aldri trodd at en bok hvor nesten en tredjedel av handlingen foregår i en rettsal skulle være så spennende.  Dette beviser at handlingen behøver nødvendigvis ikke foregå i et heseblesende tempo for å fange leseren.  Dette er mer enn bra nok.  Jeg lar meg sjarmere, og har heldigvis bok nr 4 om Mikael Brenne liggende.

Her finner du boka som  pocket og  til  nedlasting.

KVELDENS FILM: THE SKIN I LIVE IN

Fra cdon.no:

Den moderne filmens mester Pedro Almodóvar er tillbake med den forføreriske thrilleren The Skin I Live In der han gjenforenes med Antonio Banderas for første gang på over tjue år. Filmen har blitt hylletsav såvell kritikere som publikum.  I øvrige roller ser vi Almodóvars favoritter Elena Anaya og Marisa Paredes.

Plastikkirurgen Robert Ledgard har helt siden hans kone døde som følge av brannskader etter en bilulykke vært helt besatt av å skape en type syntetisk hus som kan tåle ekstremt høye temperaturer.

Robert bor i sitt store hus i Toledo sammen med sin försøkskanin, den vakre og mystiske Vera. En dag banker en mann på døren. Det skal vise seg ta han er på flukt fra politiet.   Det setter igång en rekke skremmende hendelser hvor ngenting er slik det kan se ut som, og alle har noe å skjule.

Min kommentar:

Finnes det noe værre enn en gal kirurg?  Og når denne gale kirurgen til alt overmål har innredet sin egen operasjonsstue i kjelleren, ja da blir det for meg et skrekkens hus.  Det hjelper ikke at huset er både luksuriøst og flott, og at hagen er nesten som en park.

Filmen er fotografert på en slik måte ved bruk av kontraster både i farver som gjør at filmen blir meget visuell. Noe som gjør at det hele blir ekstra skremmende.

Selv om dette ikke er en ren skrekkfilm, så er filmen skikkelig ekkel.  Jeg får gåsehud i takt med at spenningen stiger.   

Og når du tror du har forstått det hele, så kommer en ny twist. 

Men så skjer noe som overrasker meg totalt og gjør meg så inderlig forbannet ....  Nei, nå kan jeg ikke si mere for da røper jeg for mye.

Jeg tror aldri jeg har sett en spansk film.  Det var litt uvant ettersom jeg pleier å gjøre andre ting samtidig med at filmen snurrer.  Men det er jo ikke mulig når jeg må følge med på teksten hele tiden.  Men det var verdt å se filmen, fordi Antonio Banderas er adskillig kjekkere når han snakker spansk.

 Her finner du filmen på Dvd