tirsdag 27. februar 2018

FRA PLATEHYLLA: WAALER/SELENIUS – DARKER THAN THE NIGHT



1979.  Octave  ‎– OCLP-01


Prosjekt  «vinyl tilfrokost»



Jeg kjøpte denne vinylplata for sånn ca 15 år siden. 
Det var overskriften på QXLs auksjon som fanget min interesse: «AUNT-MARY RELATERT» sto det med store bokstaver.  Og selvfølgelig la jeg inn et bud.  For kr 60,- var plata mi.  På den tiden var denne plata til salgs både titt og ofte.  Akkurat nå ligger det et titalls eksemplarer til salgs på Discogs.  Prisene varieire fra € 17   til € 35, i forhold til kvalitet på vinyl og cover.

Det er faktisk første gang jeg spiller denne plata.  Jeg har vel egentlig bare glemt den.  Så derfor var jeg litt spent i dag tidlig da jeg plukket ut min daglige frokostplate.

Etter at musikken starter på A-siden, måtte jeg sjekke platespilleren.  Trodde et øyeblikk at jeg hadde feil hastighet.  Men når så sangen har fått satt deg litt, så  forstår jeg; -  Dette er jo musikk fra en tid hvor Bee Gees var populære, og det er tydelig at her har noen vært begeistret for Gibb- brødrene.

Dette overrasket meg noe ettersom dette skulle være en Aunt Mary relatert plate.  Øystein Selenius Olsen var bassist i Aunt Mary da bandet startet i 1969.  Senere gikk han  til andre prosjekter, bl.a. teater.

Ellen Waaler var sanger, skuespiller, komiker og kostymedesigner.  Hun døde i 2002.  Vi husker henne kanskje mest fra KLMs univers hvor hun hadde rollen som Pia Sava.

Både Ellen og Øystein deltok i rocke musicalen Rocky Horror Show.

Dette er ei plate i en sjanger som er ganske langt unna  den rockemusikken som Aunt Mary presenterer.  Dette er vel mere jazz/rock med innslag av funk og disco.  Litt tidsriktig i forhold til når albumet ble utgitt.

Uansett; - ei morsom plate å ha i samlinga. 

De har med  seg et solid mannskap i studio. 
Sjekk bare her: 
Backing Vocals – Kari Laila Thoresen, Ketil Stensvik
Bass, Percussion – Sveinung Hovensjø
Cello – Elisabeth Gran Pedersen
Drums, Percussion – Finn Sletten
Flute, Saxophone [Soprano, Tenor] – Jan Henry Thoresen
Guitar – Bjørn Kristiansen, Erik Wesseltoft
Harp – Bente Pedersen
Organ [Hammond B3] – Helge Grøslie
Percussion – Arne Forsgren
Piano, Electric Piano, Organ [Hammond C3], Backing Vocals – Kari Stokke
Piano, Synthesizer [Moog], Strings, Organ, Vocals,                Backing Vocals – Øystein Selenius
Saxophone [Alto] – Bjørn Kruse
Strings, Synthesizer [Moog] – Kjell Rønningen
Trombone – Øyvind Westby
Trumpet – Fred Nøddelund
Vocals, Backing Vocals – Waaler


Her kan du se Ellen Waaler danse med Inger Lise Rypdal og Leif Juster i et uforglemmelig klipp.




mandag 26. februar 2018

FRA PLATEHYLLA: TORNEROSE – WELCOME TO THE CITY


1980. Talent  ‎– TLS 4029


Prosjekt  «vinyl til frokost»



Jaggu ble det ikke nok ei plate av og med en band fra Bergen.  Jeg er overbevist om at halve platehylla mi inneholder plater som på en eller annen måte er Bergens-relaterte.

I dag ble det rock'n roll med skikkelig trøkk.  Ser at albumet er spilt inn i 1980, men det høres nesten ut som om det er produsert ti år tidligere.  Men dette bandet sverget visstnok til "sounden" av band som The Who og andre gitarbaserte rockeband. Og det høres.

Bandet ble stiftet i 1976, og holdt det gående til 1982.
Da dette albumet ble sluppet, besto bandet av:      Jørn Kalvik – vokalist og keyboards,  Per Fredrik Kjølner – gitar og vokal,  Eirik (Pytten) Hundvin – bass, Magne Lunde – trommer. Alle velkjente navn som etter Tornerose har satt sitt preg på norsk musikkliv gjennom andre band, egne prosjekter og produsentjobber.

De ble for alvor lagt merke til også utenfor Bergen da de ble nr to i NM for rockeband i 1979.

Men suksessen ble nok ikke så stor som forventet.  «Alle», i hvert fall Bergenserne var overbevist om at Tornerose ville følge opp der hvor Saft hadde brøytet vei.  De forventet internasjonal suksess, intet mindre.  Og de var vel egentlig temmelig sikre på å gå helt til topps i NM 1979. 
Men sånn gikk det altså ikke, og etter to album, hvor dette var det første så takket bandet for seg.

Når jeg i dag hører dette bandet så føler jeg at det er synd at de ga seg.  For dette låter bra.

(Noe info hentet fra Bård Oses bok «100 beste rockeplater fra Bergen)

   Du kan høre albumet på  Tidal  og Spotify










søndag 25. februar 2018

DAGENS BOK: JØRGEN BREKKE - PARADISPLANETEN






Fra nlb.no:
Fra forlagets omtale: Under russefeiringen i Trondheim blir en brannmann heist opp for å sette russelua på hodet til Olav Tryggvason-statuen. Ved Tryggvasons føtter, øverst på den 14 og en halv meter høye søylen, finner de et menneskehode. Hodet tilhører en mann fra Strindheim som er blitt halshugget. I London blir sekretæren i The Royal Society drept på samme måte. Ved liket ligger en beskjed: Du skal miste hjelmen. Hva er sammenhengen mellom disse hendelsene og et brorskap inspirert av den engelske filosofen, vitenskapsmannen og forfatteren Francis Bacon som døde i 1626?


Min kommentar:

Lydbok fra nlb.  13t 24min

Aller først; - Hvem var Francis Bacon?  Jeg er en faktanerd, og når bakside-teksten på den boka jeg skal lese inneholder navnet Francis Bacon, så må jeg repetere mitt skolepenum før lesingen starter.

Francis Bacon (født 22. januar 1561, død 9. april 1626) var en engelsk filosof, statsmann, jurist, advokat, forfatter og en pioner av den vitenskapelige metode. Han tjenestegjorde både som riksadvokat (Attorney General) og rikskansler. Selv om hans politiske karriere endte i vanære etter at han ble anklaget for korrupsjon, fikk han stor innflytelse på ettertiden, særlig som en forkjemper for filosofi og utøver av den vitenskapelige metode under den vitenskapelige revolusjonen.  Som 45-åring giftet Bacon seg med en 14-åring.  Francis Bacon hadde dårlig helse hele livet, og døde som følge av en lungebetennelse.  Lungebetennelsen pådro han seg mens han  drev og undersøke hvordan kvaliteten på kjøtt kunne bevares ved å fryse det ned.

Så langt om Francis Bacon før jeg startet med boka.  Men det skulle bli mer om Bacon. Den ene historien villere enn den andre.  Det som gjorde mest inntrykk, bortsett fra hans innsats for å bevare kjøtt var uten tvil påstanden om at filosofen og vitenskapsmannen Francis Bacon arrangerte sin egen begravelse, og at han ledet et hemmelig brorskap som jaktet på evig liv. Et brorskap som har virket helt frem til vår tid.

Dette er den femte boka jeg leser av Brekke og bok nr 4 om politietterforskeren Singsaker.  Denne gangen må han reise til London for å få nøstet opp alle de nødvendige trådene som finnes i både fortid og nåtid.

Jeg kan røpe så pass som at både turen til London og tilværelsen i Trondheim blir ganske heftig for Odd Sinsaker, hans kjæreste Felicia Stone og deres venninne Siri Holm.

Jeg digger Brekkes bøker hvor han på mesterlig vis forener fortid og nåtid.  Ja, jeg blir faktisk tvunget til å lære litt. Jeg har flere ganger vært nødt til å google litt mens jeg hører på lydboka.  Det er da en stor fordel ved å ha både lydboka og tilgang til Google på mobilen.  Da slipper jeg å ta pause i lesingen mens  jeg holder meg oppdater på de historiske personer og begivenheter etter hvert som de dukker opp i Brekkes bøker.

Så kom ikke her og si at man blir dum av å lese krim!  Jeg har nemlig hørt den påstanden et par ganger. Jeg kommer uansett til å forsette med å lese krim.  Ja, jeg har fakktisk allerede Brekkes neste bok "på øret".

Her kan du kjøpe boka som innbundet og som pocket





fredag 23. februar 2018

FRA PLATEHYLLA: PUNISHMENT PARK



1994.  Harmony Records  ‎– MTE 0795


Prosjekt  «vinyl tilfrokost»


Ved første øyekast så trodde jeg at coveret viste samme tegning som vi kan finne på en fyrstikkeske.  Men ved nærmere studie så ser jeg at det er stor forskjell.
Men coveret er jo ganske tøft og iøynefallende da. Og dette er faktisk en av de platene jeg har kjøpt grunnet coveret. Bandet var ukjent for meg da jeg kjøpte skiva, men denne plata har ikke vært en hyllevarmer hos meg.  Den har litt mye spilt i perioder.

Dette er egentlig en ganske spesiell plate.  Albumet ble utgitt i 1991, men da på cd.  Men da bandet dro på turne rundt om i Europa fikk de presset 666 stk vinylplater i Tsjekkia.  Ca 200 – 250 plater ble solgt på turneen, men da uten cover.

Punishment Park ble dannet i 1990. Medlemmene var: Jan Terje «Pez» Pedersen (trommer), Claes Markus Ludvigsen (bass), Kjell E. Moberg (gitar) og Anja Samsonsen (vokal).
Punishment Park spilte partycore – en blanding av indierock, pønk og hardcore.

Bård Ose har tatt med denne historien om bandet i sin bok «100 beste Rockeplater fra Bergen»:
På sin reise gjennom Europa gikk bandet  tom for penger, og i Düssedorf dro de innom en telefonkiosk på flyplassen.  En telefon hjem til foreldre førte til et lite tilskudd, men bandet skulle få enda et problem.
De ble stoppet av politispanere med narkohund, og bandmedlemmene ble påført håndjern.  Politiet mistenkte narkohandel.  Og selvfølgelig måtte bandbilen, en meget sliten Mercedes, sjekkes grundig.
Men en bil lukter ikke godt etter mange uker på turne.  Historien sier at det var så ille at narkohunden ikke orket å være inne i bilen.  Den stakk snuta si ut i frisk luft for å unnslippe lukta inne i bilen. Det hele endte med latter og god stemning, - og en unnskyldning. Det ryktes at spanerne fikk hver sin cd også.  

1992 var nok ikke det beste året for turne i Europa.  Det var krig i Jugoslavia (nå Serbia, Bosnia og Kroatia) og publikum stilte med skarpladde våpen.  En annet problem var mangelen på drivstoff.  Noe som førte til at diesel måtte medbringes på brusflasker fra Ungarn.

Bård Oses historie skriver seg fra tiden etter innspillingen av dette debutalbumet, men er likevel så morsom at jeg velger å ta den med her.

Du finner albumet på Tidal  og Spotify











torsdag 22. februar 2018

FRA PLATEHYLLA: TOMBOY – BACK TO THE BEAT




1987.  CBS ‎– CBS 450375 1


Prosjekt  «vinyl til frokost»




Jeg har jo, til det kjedsommelige, uttrykt at jeg ikke var overbegeistret for den musikken vi fikk presentert på åttitallet.  Men jeg gjør et par hederlige unntak.  Og et av de band som fikk meg til å kjøpe «ny» musikk på åttitallet var Tomboy. 

Tomboy, og da særlig vokalisten Torhild Sivertsen, representerte noe helt spesielt.  Musikken hadde et beat som til og med vekka interessen hos meg som på den tiden nesten bare hørte på progrock.  

Og så var det Torhild da.  Hun ble et moteikon.  For meg så er hun selve symbolet på åttitallet, med sin tøffe håsveis og klesstilen.  Men det viktigste av alt.  Dama kunne synge.  Hennes stemme er helt spesiell.  Hun kan synge det aller meste, men jeg liker henne mest når hun drar til med skikkelig soul.

I de siste ukene har jeg hatt en liten bok liggende fremme.
Og det er Bård Oses «100 Beste Rockeplater fra Bergen» 
Forøvrig ei fantastisk bok som bør følge enhver platesamling.



Det startet vel egentlig med at jeg oppdaget at jeg hadde veldig mange plater i hylla mi hvor artistene var fra Bergen. 
Så da har det blitt en vane at om jeg plukker fram ei skive av en Bergensartist, så sjekker jeg om Bård Ose har skrevet noe om denne skiva i boka si.

I kapittelet som omhandler denne utgivelsen skriver Ose bl.a. om en turne bandet dro på langs Norges kyst, - med båt.
Med på sjøreisen var flere andre band som 3 Busserulls, Banana Airlines, Bjøro Håland og et band fra Cuba som ingen husker navnet på.
37 konserter på 37 dager, og båten het M/S «Boletta».  Jeg tror det var dette skipet de reiste med.  Skipet var eid av Fred Olsen og gikk i mange år som i fast rute på Skagerak.

Da skipet ankom Kopervik viste kalenderen 1.april.  Det var på slutten av turneen som hittil hadde vært en suksess for Tomboy. Det hadde vært god og positiv pressedekning langs hele kysten.  I Kopervik ventet 2500 forventningsfulle fans.  Men 1.april er jo dagen for en spøk.  Så i det Tomboy ble annonsert til stor applaus, så dukket Banana Airlines opp på scenen.  En kan vel si at publikum ble noe overraska.

Dette albumet solgte i bøtter og spann, og bandet ble belønnet med Spelemannsprisen for sitt andre album.  Vel fortjent. 

Albumet lå på  VG-lista i 20 uker.  Beste plassering: Nr 1.


Tidligere blogginnlegg om bandets utgivelser:

Du kan høre albumet på Spotify.











onsdag 21. februar 2018

KVELDENS FILM: WHAT MAISIE KNEW





Kanal:  TV2
Sjanger:     Drama
Skuespillere:     Julianne Moore,     Alexander Skarsgård,     Steve Coogan
Regi:     Scott McGehee,     David Siegel
Nasjonalitet:     USA
Produksjonsår:     2013

Fra filmweb.no:
Et rørende portrett av en New York familie i oppløsning, sett fra øynene til en seks år gammel jente som ser de voksne rundt seg oppføre seg som barn.
Susanna (Julianne Moore) er et forførende rock and roll-ikon som er gift med den sjarmerende men distraherte kunsthandleren Beale (Steve Coogan). Motløs av utsiktene til stagnasjon, midtlivskrise og elskere, skiller paret seg til slutt. Deres eneste barn Maisie (Onata Aprile) er fanget midt i det hele, og blir et levende forhandlingsverktøy som sendes frem og tilbake mellom foreldrene som forsøker å starte sitt nye liv med nye partnere. 


Min kommentar:

De to skuespillerne Julianne Moore og Alexander Skarsgård er grunn god nok til å se denne filmen.  

Men i perioder angrer jeg nesten.  Det er så ulidelig vondt å se foreldre krangle foran barn.  Etter hvert blir så så pass ubehagelig at jeg konsentrerer meg om andre gjøremål, mens filmen surrer og går i bakgrunnen.

Hva er det med voksne folk?  At de ikke kan holde fred foran barna, og at de ikke kan slutte å love barn ting som de ikke kan holde.  Jeg har ikke godt av å se sånne filmer.

Julianne Moore, som altså var en av grunnene til at jeg så denne filmen er faktisk så ufyselig i rollen som barnets mor, at jeg blir skikkelig irritert. 
Underveis lar jeg meg imponere av den unge skuespilleren Onata Aprile om spiller Maisie.  Hun er selvfølgelig den mest voksne av alle, og som barn flest er hun lojal ovenfor begge sine foreldre.  Og denne jenta spiller så overbevisende, så jeg tror på henne.
Det er ikke greit å være ei lita jente når ingen har tid til å ta vare på henne.  Men heldigvis får hun hjelp, fra uventet hold.

Her kan du kjøpe filmen som DVD og Blu-ray







FRA PLATEHYLLA: HAUGUMS REVIDERTE – ORD FRA EIN DASSVEGG


1985.  Experience Records  ‎– EXPLP 2025.



Prosjekt  «vinyl til frokost»


I dag ble det faktisk trukket ut ei skive med et band fra "nærområdet".

Vi som bodde på Helgeland var svært stolte av platestudioet til Nils Øybakken i Mosjøen hvor det ble spilt inn mange album fra  1970 og et par tiår framover.
Et av de bandene som ga ut sitt album på Experience, som Øybakkens ene label het, var Haugums Reviderte fra Namsos; - eller, - de var vel egentlig fra Overhalla?

Disse gutta spilte ekte, rå rock ‘n’ roll. 
Albumets tittel taler for seg selv.  Det har blitt skrevet mye flott poesi på dassveggene gjennom tidene. Personlig har jeg aldri hatt behov for å forevige mine skrivekunster der.  Men det er faktisk et par dassvegger som har fått en varig plass i min hukommelse.  

Den første er veggen på utedassen på det gamle Herredshuset i Hommelstø.  Vi jentene hadde "handarbeide" i lokaler på Herredshuset.  Om vi skulle på do, så måtte vi ta turen ned til sjøen hvor det sto  et ganske stort uthus med to doer.  I dag er det Velfjord Historielag som har overtatt det gamle Herredshuset, og det gamle uthuset er for lengst revet.  

Men dassveggen burde vært fredet, fordi der har nok en viss  mengde bygdepoesi gått tapt. Dette var nesten en mannsalder før SMS og chattekanalenes tid.  Og hva gjorde så noen av jentene da?  Jo, de annonserte på dassveggen hvem de var forelsket i. Dette var sikkert ganske smart.  Særlig i ei lita bygd hvor alle kjente alle. Jentene fikk som regel litt hjelp til å formidle sine ønsker, om ikke gutta var innom jentedoen da. 

Den andre dassveggen jeg husker var på en rastepass ved Eidsvold.  I alle år jeg bodde i Oslo så kjørte jeg nordover et par ganger i året.  Første tissepause var som regel ved denne rasteplassen.  Men på den veggen var det ingen ledig plass lenger.  Der hadde skrivekløen tatt fullstendig overhånd. 

I tillegg til kontaktannonser inneholdt veggene på disse to doene visdomsord, sitater og politiske slagord. Og då se vanlige banneordene da. 

Men hvem er det som tar med seg skrivesaker på do?

Her er hva bandet selv sier om utgivelsen:  "Tiittelen «Ord på ein dassvegg» symboliserer ungdomsgenerasjonens opprør mot det etablerte.  Dette oppgjøret er overalt og alltid til stede, men får ikke skikkelig dagslys og blir ikke tatt alvorlig…..  akkurat som ord på en dassvegg.
Fra en ufaglært skolesituasjon, - eller kanskje  arbeidsløs .. når ikke de unges  protest fram. Dermed blir dassveggen organ for frustrerte unges tanker, - her er de iallfall synlige.
Neste gang du er på et offentlig toalett, - les vegg-grafittienog ta den alvorlig.  Den er mer enn bare Ord på en dassvegg".

Med denne utgivelsen følger det med et hefte med tekster og illustrasjoner.  I tillegg er det en fornøyelig presentasjon av bandet.

Prensentasjon av bandet får du også på den første videoen.  Men vær obs på at dette er faktisk en reklamefilm. Det kan være greit å vite.
Forresten; - kjenner du igjen han som står bak med kaffekoppen?  Joda, det er han fra DDE.















tirsdag 20. februar 2018

NY VINYL I POSTKASSA: TRYGVE SKAUG – SANGER DU SKAL FÅ NÅR JEG DØR



2017.  Grammofon ‎– GRAMLP17125


Fra grammofon.no:
Trygve Skaugs nye album handler om 13 ting han vil rekke å si. Til de folkene han må huske å si det til. For hvis du bryr deg, er glad i eller elsker noen så må du for all del ikke vente med å si det til i morgen. Trygve håper han kan lage en million sanger til med ting han vil rekke å si, men dette er starten. Dette er SANGER DU SKAL FÅ NÅR JEG DØR.

Min kommentar:

Jeg oppdaget Trygve Skaug ved en tilfeldighet, - på Instagram faktisk hvor jeg for noen måneder opprettet min egen konto. Det er ikke ofte jeg er innom kontoen , og enda sjeldnere at jeg poster noe.  Men en tidlig morgen satt jeg og bladde litt.  Og så plutselig kom jeg over noen korte små vers eller sitater eller hva jeg nå enn skal kalle dette:

 


Og så, noen dager etter, dukket jaggu Skaug opp igjen.
Vi som ikke har noen jobb å gå til, har den fordelen at vi kan se på TV på dagtid.  Og allerede neste formiddag så var det et eller annet bortpå skjermen som fanget min interesse.  Jeg hevet blikket og der var sannelig mitt nye Instagrambekjentskap.

Da jeg så forsto at denne karen hadde gitt ut plater, og at den siste plata fantes i vinyl, - ja, da var det bare på trykke på kjøp-knappen på Big Dippers nettbutikk. 

Og her om dagen kom plata med posten. Det er med en viss spenning jeg legger den på platespilleren. Og her er mine umiddelbare reaksjoner på tekst og musikk som dette albumet gir meg.

A1   Launch status check (spenn deg fast):        
Det første sporet åpner med noe som jeg oppfatter som et romfartstema.  Hva kunne vel passe bedre i disse dager hvor det nettopp er skutt uten rakett med en Tesla.  Det som overrasker meg aller mest er den lange ventelista for å få reise tl Mars, og ikke bare reise. Men bosette seg der.  Jeg så plantegninger over den bittelille landsbyen som planlegges der oppe.  Da tenkte jeg mitt.  Jeg føler meg til tider alene og ensom her i Brønnøysund, men tenk hvordan det da ville blitt på Mars. Vi er jo dønn avhengig av å ha våre nære og kjære rundt oss. 
Så med denne låt # 1 har jeg startet på min musikalske reise med Skaug.  Jeg aner at dette blir en spennende og kanskje litt uforutsigbar.

A2   Det går over:
Noe av det viktigste i et forhold er å opprettholde en form for balanse og likeverd uansett hvilket tema vi snakker om.  Men så er vi jo ofte ulike da.  Min samboer var uhelbredelig pessimist, mens jeg var og er det motsatte.  Dette kom særlig til syne i perioder hvor vi drev med restaurering av hus.  Jeg gikk på, med stort mot og entusiasme.  Og ofte uten å ha tenkt så nøye gjennom prosjektet.  Mens min kjære sa «Nei detta går aldri bra». Da så arbeidet var unnagjort var ofte jeg bare sånn passe fornøyd.  Jeg hadde jo sett for meg noe mye finere og flottere i min fantasi.  Jeg var jo da allerede i gang med å tenke ut et nytt prosjekt.  Mens min kjære sa alltid «Det blei jaggu fint».  Han var strålende fornøyd med resultatet som var mye bedre enn det han hadde sett for seg.  Slik oppnådde vi en viss form for balanse i vårt forhold.

A3   Sangen du sku´ få.        
Jeg tenker at alle kunne hatt et Skaug i sin nærhet.  En som kunne omforme kleine eller vakre øyeblikk til verselinjer som kunne tas fram ved behov. 

A4   Skuddsikker.
Som forelder er man konstant bekymra.  Tenk om det hadde vært mulig å beskytte barna mot alle farer som truer.  Det holder dessverre ikke alltid å kle på de håpefulle en hjelm og redningsvest.  Våre barn har så mange utfordringer på sin vei.  Vi kan ikke annet enn å gi dem en mest mulig komplett verktøykasse med på veien.

A5   Det er oss to
Vi som er så heldige å elske, har elsket, blir elsket eller har blitt elsket vet hva magi er.  Vi trenger ikke  si mer, - med tillegg av denne sangen da.

A6   Kjære Oslo 
Jeg har bodd i Oslo i 30 år. Flytta nordover til hjembygda mi for noen år siden da min samboer døde.  Men jeg savner Oslo på så mange måter.  For min del er nok hovedårsaken at selv om jeg kjenner bortimot alle på hjemstedet mitt, så har jeg vært borte for lenge.  Mitt sosiale nettverk er i Oslo.  Men jeg er jo fullstendig klar over at Oslo også er kontrastenes by. Det er store forskjeller:  Men de forskjellene er det faktisk bare du og jeg som kan gjøre noe med.  Ja, og så politikerne da.

B1   Øynene til mora mi
Det er noe vi ikke kommer fra:  Vi bærer alle med oss en arv.  Det kan være utseende, væremåte eller posisjon. I tidligere tider holdt familiene mere sammen.  Man bodde ofte i generasjonsboliger, og det var en selvfølge at man tok vare på sine gamle foreldre.  Samfunnstrukturen har endret på dette.  Vi har flere hjelpemidler enn tidligere, men likevel har vi det mer travelt enn noen gang.  Ensomhet blant eldre er et stort problem. Kanskje noe å tenke på neste gang vi har en såkalt god unnskyldning for å ikke ta en telefon eller besøke våre foreldre.  Om noen tiår er det vi som er de gamle foreldrene.  Foreldre elsker sine barn uansett, og det samme gjelder fra barn til forelder. Hvorfor ikke vise eller bevise det oftere.

B2   Broren din 
Selvfølgelig måtte det komme en sang til «broren din».  Som den eldste i en søskenflokk så forstår jeg så inderlig godt hva artisten mener med denne teksten.  Søskenkjærlighet er en god blanding av kjærlighet og ansvar.  Kanskje jeg kjenner litt ekstra på det med ansvar fordi jeg er noen år eldre enn mine søsken.  Da jeg så for noen å siden fikk helsemessige utfordringer og derfor ikke kunne være så mye tilstede som tidligere, så var det et tap som ble fulgt av en sorg. Men heldigvis har jeg klart å bli overbevist om at den gjensidige kjærligheten også mellom søsken er like sterk selv om man ikke er i stand til å ta så mye ansvar og bidra med praktiske ting tidligere.  Kanskje søskenkjærligheten er det forholdet som oftest blir underkommunisert.  Noe å tenke på for noen og enhver.

B3   Nouraddins vise
Kjærlighet er et vidt begrep.  Her tar artisten for seg nestekjærligheten.  F.eks. den vi nordmenn møter flyktninger og asylsøkere med.   Hvorfor er vi skeptiske? Er det så enkelt som at vi ikke har nok kunnskap?  Jeg tror nok at svaret er mer sammensatt enn som så.  Et ordtak sier «En fremmed er en venn du ennå ikke har møtt» En utvidelse av vennekretsen er vel i de fleste tilfeller utelukkende positivt.

B4   Egen planet
Ja, denne visa kan bety så mangt.  Først tenkte jeg at Trygve Skaug ønsket og trodde på liv på andre planeter og besøk at disse, eller at Skaug var selveste mannen i månen.  Men så kom jeg til å tenke på teorien om av kvinner er fra Venus og menn fra Mars.  Fine ord er på sin plass i begge tilfeller.
Men av en eller annen grunn dukket det opp et annet bilde fra mine barndoms somre. Den gang var avstandene lengre og telefonen var fraværende.  Og de som hadde telefon unnlot å bruke den, fordi det var svindyrt.  Jeg tenker på sommergjestene som kom på besøk hver sommer.  De kom som regel sørfra med en fullpakket bil med takgrind op takket, baksetet fullt av unger, og et røykende foreldrepar i forsetet.  Etter feriens slutt og bilen igjen var pakket, bar det sørover igjen.  Det var nok da enda mindre plass på sørovertur.  Hele familien hadde feitet seg opp på god gårdsmelk og ekte fløte tatt rett fra toppen av spannet.  I tillegg hadde far fiska slik at de skulle ha hele vinteren.  Jeg ser for meg fjesene i bakruta da vi vinket farvel og visste at all kontakt var brutt i minst 11 måneder.  Ja, de kunne like gjerne reist til en annen planet.  Særlig for oss som ikke hadde vært utafor hjembygda. En litt pussig parallell kanskje, men heldigvis kan man ikke styre hvilke tanker som en sangtekst kan lokke frem.

B5   Noe som ligger i blodet 
Selvfølgelig måtte far også få en sang. For guttunger flest er vel far den aller første superhelten, den tryggeste og sterkeste.  Det er far som viser styrke, og denne styrken skal man så vise sine egne sønner.  Den kan ikke være greit å være mann.

B6   Spare en plass til meg       
Dette høres ut som en reservasjon.  Men om avsender av disse ord og toner som er fremført her lever en liten bit av sin egen lære så er jeg overbevist om at det kvalifiserer til at plassen reserveres.  Jeg skulle gjerne lagt inn et godt ord for vedkommende.  Men jeg har nok ingen kontakter jeg kan benytte meg av.

Jeg liker godt såkalte temaplater.  Jeg tviler på at noen har utgitt  en slik plate før. Jeg må innrømme at jeg ofte har tenkt på hvem som vil dukke opp i min begravelse, og om noen vil si noen pene ord.  Hvem vil sende blomster? Eller hvem vil gi penger til det formålet som jeg allerede har bestemt?  

Men det jeg kanskje er aller mest nysgjerrig på er om mine bestemmelser vil bli fulgt til punkt og prikke.  Det er jo ganske irriterende at jeg ikke får oppleve dette.

Men tilbake til denne flotte utgivelsen.  Vinylplata ligger i et flott utbrettscover hvor tekstene er gjengitt på innsiden.

Men en ting lurer jeg på; - Maria S.? Mulig at jeg har oversett det, men jeg finner ikke etternavn.   Jeg tipper at det er Maria Solheim.  En jente som jeg synes vi har hørt altfor lite til.

Mitt håp etter å ha hørt albumet flere titalls ganger er at vi alle tar Trygves utfordring.  Om vi ikke skriver like fine sanger som han, eller tekster for den saks skyld.  Så er alle i stand til å formulere noen enkle ord.  Det kan være muntlig eller skriftlig.  Eller vi kan gjøre en god gjerning, ta en telefon, eller bare møte et blikk eller gi et smil.  Det koster så lite, men det er like fint å gi som å få.

La oss bli litt snillere med hverandre, og la ikke ordene være usagt..

Du kan høre albumet på Tidal eller Spotify


Jeg har oppdaget at det på Tidal og Spotify er en låt som ikke er med på vinylutgivelsen.  Det er en nydelig duett med Marthe Valle «Er det du som kommer hjem». Ser at den også finnes på cd-utgivelsen.  Hvorfor den ikke er på vinylutgaven vites ikke.
Du kan kjøpe albumet som cd , hvit vinyl eller vanlig 










KVELDENS FILM: TESTAMENT OF YOUTH




Kanal:  Tv2
Sjanger:   Drama /  Krigsfilm
Skuespillere:     Kit Harington,     Alicia Vikander,     Dominic West,     Hayley Atwell,     Emily Watson,     Miranda Richardson,     Taron Egerton,     Colin Morgan, ,    Anna Chancellor,     Joanna Scanlan,     Jonathan Bailey,     Charlotte Hope,     Amanda Fairbank-Hynes,     Emily Bevan,     Richard Buck
Regi:     James Kent
Manus,     Juliette Towhidi
Nasjonalitet :     Storbritannia
Språk:     Engelsk
Produksjonsår:     2014

Fra viaplay.no:
Våren 1914 kjemper den unge, viljesterke og selvstendige Vera Brittain for å komme inn og studere på Oxford. Men hennes drøm brister da Første verdenskrig gjør sitt inntog i England, og en hel generasjon unge menn melder seg under fedrelandets flagg.

Min kommentar:

Av og til har man godt av å se en film som er basert den ekte historien.  Da mener jeg ikke alle de amerikansk-produserte "based on a true story filmene" som det går tretten av på dusinet.  

Men denne engelske kvalitetsfilmen derimot.  Ja, den er severdig.

Det har gått noen år siden jeg leste boka som denne filmen er bygd på.  Men den må ha gjort inntrykk, for jeg husker utrolig mye fra handlingen.  Jeg har også sett en tidligere filmatisering av boka. Men denne filmen var mye, mye bedre.

Det er modig gjort å produsere denne filmen uten de aller største skuespillerne på rollelisten.  Men svenske Alicia Vikander kjenner jeg litt til, og hun gjør en formidabel jobb.  Hun bærer virkelig denne filmen nesten helt alene. 

Dette er først og fremst en film om lidelse.  En krig er lidelse, - for alle parter, noe den unge sykepleieren erfarer.  Men det er ikke alltid så lett å argumentere for at også motparten lider.  

Dette er også en film om kontraster.  Det blir meget tydelig i en heller banal scene hvor den unge sykepleieren blir hjemkalt fra sitt viktige arbeide med å hjelpe syke og døende soldater, fordi hennes mor er «dårlig».  Datteren reiser hjem i hui og hast.

Men morens problem er at kokkepiken har sluttet , og da er det krise i heimen.  Vera oppdager da hvor lite den grufulle krigen berører hennes familie og øvrige innbyggere i hennes hjemby. 

Som alltid er vel boka bedre enn filmen.  Men om du, som jeg, liker Alicia Vikander, så bør du ta deg tid til å se denne filmen.





fredag 16. februar 2018

NY VINYL I POSTKASSA: NO.4 – HVA NÅ



2017.  Arch  ‎– ARCH027LP



Fra bigdipper.no:
Hva nå, Andreplata til den umåtelig populære trioen No. 4 er i skrivende stund i ferd med å innta årsbestelistene til både aviser og vanlige folk med. Aftenposten melder om «rik popmusikk» og det er det flere som har fått med seg, da de nylig har solgt ut Sentrum Scene og har måttet sette opp ekstrakonsert. Imponerende! Mange av våre kunder stiftet bekjentskap med No. 4 i deres samarbeid med deLillos på disses forrige album og det musikalske slektskapet mellom disse Frogner-bandene er påtagelig.


Min kommentar:

Hva nå?  Ja, det er vel et helt normalt spørmål å stille seg når man skal slippe sin andre plate.  Og kanskje særlig i dette  tilfelle ettersom det første albumet høstet gode skussmål.  Jentebandet ble kalt "Nåtidens deLillos".  Ja, man kan jo bli matt av mindre.

Jeg la merke til dette bandet da de gjestet Lindmo for et par år siden (Du finner innslaget her ).  Men skam og si, så glemte jeg dem litt igjen, helt til dette albumet kom.

Fikk med meg at de fikk gode anmeldelser, og hørte litt på dem via Tidal.  Men jeg er jo ei vinylkjerring, så da var det bare å  bestille skiva. 

Jeg får litt sånn sekstitalls følelse når jeg ser coveret.  
Både farven og hvordan jentene er oppstilt på foto gir meg assosiasjoner til LP’er fra det glade sekstitall.  Tekstene er trykket på coverets bakside.  Dessverre fører det til altfor liten skrift for en voksen dame som meg.  Kanskje litt unødvendig ettersom plateposen er helt uten skrift. Der er det to hele sider som kunne vært utnyttet. Men slike bagateller er det vel bare gamle damer i seksti-syttiåra (som meg) som legger merke til.  

I tillegg følger det med en plakat med bilde av jentene.

En enkel og grei utgivelse.  Noe som holder prisen nede, som i og for seg er positivt.  Denne skiva koster kr 249,- på Big Dipper.

Så over til det viktigste for mange, nemlig musikken.  Men dere skal vite at for oss platesamlere så er coveret og selve utførelsen av cover og vinyl minst like viktig som musikken.

Det er Emilie som skriver tekster.  Hun skriver på norsk.  Ved første gjennomhøring oppfattet jeg at dette var «tanker fra et pikerom».  Men her måtte jeg virkelig tenke på nytt.  Det som kanskje for mange kan oppfattes som enkle tanker fra ei ung jente, inneholder så mye, mye mer.

Jeg har nå hørt plata et titalls ganger, og oppdager stadig nye ting.  Jeg trodde i starten at dette var svært personlige tekster.  Det kan godt være, men jo mer jeg hørte på dem, jo mere kunne jeg kjenne meg igjen.  Jeg mistenker vel at tekstforfatteren er like mye en observatør som er i stand til å sette ord på det hun opplever og ser rundt seg.  Men det er faktisk litt stilig at hun da skriver på en sånn måte at tekstene fremstår som personlige, - og nesten litt private.

Vi får dele opplevelsen av den første forelskelsen med Aleksander B og kjent på den voldsomme hjertebanken når akkurat han bød opp til dans.  Det var da man ville at tiden skulle stoppe. En har hjertebank, er svimmel og kvalm.  Og om du hadde hatt disse symptomene i en annen anledning, ville du vært syk. Men der og da var det pur lykke.

Låten «Salen Så Helt Annerledes Ut I Går ",  fikk meg til å tenke på alle de bygdehus som finnes i vårt langstrakte land.  Tenk på alt som har foregått der.  Disse husene har vært brukt til brylluper og begravelser.  Men kanskje mest av alt til bygdefester.  Et hus fylt av sorg og glede. Disse husene inneholdt som regel en en stor sal hvor bygdefolket kunne samle seg til forskjellige arrangement.   Jeg er usikker på om tekstforfatteren har hatt et bygdehus i tankene mens denne teksten ble til.  Etter det jeg har forstått så er disse jentene fra Oslo.  Det betyr at de er fra en helt annen kultur enn f.eks. undertegnede som vokste opp i en bygd med ca 500 innbyggere.  

Men det er jo det som er så fantastisk med sangtekster av den typen bandet gir oss.  Hver og en kan tolke disse akkurat som vi vil.  Og derfor betyr  tekstene litt ekstra for hver enkelt av oss, uansett bakgrunn, alder og alt det andre som skiller og forener oss. 

Enkelt sagt så er dette ei plate om forelskelse, kjærlighet (selvfølgelig), vennskap, familie, forhold og oppbrudd.
Ja, om livet, - rett og slett.

Men det er ikke bare de mellommenneskelige forhold vi får presentert.  Vi får også en nydelig kjærlighetssang til hovedstaden vår i «Oslo forteller».  Jeg slutter meg 100% til denne teksten.  Jeg har hatt adresse i Oslo i mer enn 30 år og savner mye med byen. Oslo har en perfekt plassering, nært fjorden og skogen.  Innbyggerne har uante muligheter. Og Oslofolket er flinke til å bruke f.eks. Marka.  Det vet jeg litt om etter å ha bodd i Sørkedalen hvor tusenvis passerer hver helt på beina, på sykkel eller på ski. 

Ofte blir det fremstilt slik at det kun er folk fra bygdene som er glade i hjemstedet sitt, men jeg vet at det er mulig å være både stolt av å komme fra Oslo, og elske byen sin.

For meg ble denne plata en positiv opplevelse  Jeg måtte bruke litt tid.  Men for all del, - jeg har brukt lengre tid til å venne meg til mange andre band for senere å elske musikken deres.  Så No. 4, dere er i godt selskap, og jeg digger dere allerede.

Du kan høre albumet på Tidal  og  Spotify











torsdag 15. februar 2018

NY VINYL I POSTKASSA: DE LILLOS – SVEVE OVER BYEN MED KRINGKASTINGSORKESTERET



2018. Drabant Music ‎– DM57LP




Fra bigdipper.no:
Hovedstadens «husband» gjennom 30+ år holder seg stadig aktuelle med ny musikk og nye konsertkonsepter. Bandet ligger definitivt ikke på latsiden, og på sensommeren i fjor kunne omkring 1500 heldige tilskuere få med seg deLillos sammen med Kringkastingsorkestret i vakre omgivelser på Frognerseteren. På Sveve Over Byen Med Kringkastingsorkestret får vi 18 ‘Lillos-slagere, både nye og gamle låter, backet av stryk og blås fra et av Norges beste orkestre. Det er særdeles hyggelig å høre kjente og kjære låter i ny drakt – mange får et ekstra mektig preg over seg, uten at det blir for pompøst av den grunn. På andre låter bidrar KORK til å fremheve nye, eller mindre tydelige elementer i låtene. En konsertplate ingen fans kan være foruten!


Min kommentar:

Vet du hvilken låt som kom på 3.plass i den norske finalen i Melodi Grand Prix 1961?  Hva har det med saken å gjøre, tenker du kanskje.  DeLillos er kanskje ikke det bandet man forbinder med MGP.  Men tro det eller ei, låten er faktisk «S’il vous plait», skrevet at Lars Lillo-Stenbergs far Per. Låten ble fremført av, og senere spilt inn på plate med Per Asplin.



Og hvem var det ellers som deltok på den norske MGP finalen?  Jo, Kringkastingsorkestret, eller KORK, som er det litt mere moderne navnet på orkestret.

Dette er jo en «Best-of plate med noko attåt».  Men deLillos liker å gjøre litt ekstra utav ting, så da inviterer de like godt med KORK.  De tar så utgangspunkt i en av sine aller mest populære sanger «Sveve over byen». deLillos er et Oslo-band, og hvor svever du mere over Oslo enn på Frognerseteren?  

Jeg skulle gjerne vært der.  Det må ha vært en flott opplevelse.  Jeg har hittil vært på hundrevis av konserter.  Men blant de aller beste minnene er de konsertene som fant sted i Holmenkollen tidlig på nittitallet da Dollie-jentene fremførte sin «Which Witch-forestilling». Det å sitte på tribunen i Holmenkollen ved midnatt på St Hansaften flere år på rad er opplevelser jeg vil ha med meg for alltid.

Dette albumet til deLillos består av 2 Lp-plater i et flott utbrettscover. På coverets innside er det oppført navn på bandmedlemmer og musikere i KORK.  Men jeg kunne likevel ha ønsket med litt mere info.  Gjerne et vedlegg.

Låtene er kjente, men det er likevel spennende å høre dem i en ny drakt.  Jeg elsker klassisk musikk og er begeistret for deLillos.  Så en kombinasjon av disse er slett ikke å forakte.  Det låter helt fantastisk i stua mi. Særlig når jeg skrur opp volumet.

Jeg har hørt fra noen venner som var tilstede på konserten at NRK gjorde opptak. Jeg har funnet ut at konserten har vært sendt på radio, men er usikker på om den har blitt eller vil bli sendt på TV.
Du kan høre Nrks konsert her

deLillos kan det med å skape unike opplevelser.  De har opptrådt i Operaen, de har gitt oss en maraton med alle sine album, de har holdt kontorkonsert på taket av en politistasjon, de har spilt inn album i en villa med kun en mikrofon og de deres sanger har blitt brukt i en forestilling på selveste Nationalteatret.
Så nå er jeg spent.  Hva blir det neste?

Her kan du kjøpe albumet som cd eller vinyl



Du kan høre albumet på Tidal  og  Spotify


 Finner ingen klipp fra denne konserten, så inntil videre får vi lytte til tittellåta: